Av Ragnhild Fretheim

I det eurytmien tok form som bevegelseskunst i begynnelsen av dette århundret, ble samtidig grunnlaget lagt for en ny kunstterapiform, den terapeutiske eurytmien, kalt helseurytmi. Ordet eurytmi er satt sammen av to greske ord, forstavelsen eu som betyr skjønn eller harmonisk og rytmos som har betydningen bevegelse. Eurytmien utviklet seg først som en scenisk kunst. Deretter fikk den en sentral plass i Steinerpedagogikken og først etterhvert kom helseeurytmien til.

Allerede Goethe pekte på at kunsten bærer i seg harmoniserende og helbredende kvaliteter. Rudolf Steiner førte disse tankene videre og bygget opp en utvidet forståelse av mennesket og kunstens betydning for en terapeutisk virksomhet.Den terapeutiske eurytmien opplever en stadig økende utbredelse, i takt med vår tids økende terapibehov.I dag er helseeurytmien en sentral terapiform ved en rekke Steinerskoler verden over, ved helsepedagogiske hjem og skoler og ved sykehus og terapeutika som baserer seg på antroposofisk menneskekunnskap og medisin.Som fargene for maleren er språklydene for eurytmisten virkemidlet, og lydene synliggjøres som bevegelse. I språkets lyder skjuler det seg et mangfold av bevegelser. På den ene siden har vi konsonantene: De kan være beskyttende og konsoliderende som i B og K, livfullt bølgende som i L, rullende og vibrerende som i R eller flammende, fengende som i F. I naturen gjenspeiler disse formende, strømmende, luftige og ildfulle kvalitetene seg i de fire elementene jord, vann, luft og ild.På den andre siden har vi vokalene som er uttrykk for en indre sjelelig reaksjon på det et menneske opplever: Åpent, undrende og mottakende i A, grensesettende overfor omverdenen i E, selvhevdelse i I, varmt omfavnende i Å og hengivent, jublende i O. Språkets lyder gir altså uttrykk for både indre sjelelige stemninger, - vokaler, og ytre beskrivende kvaliteter, -konsonanter.Lydene skapes i det de rytmisk former seg på utåndingsstrømmen. Språket er rytmisk, inndelt i betonede og ubetonede stavelser. Rytmene gir indre liv til språket, enten i aktivt, stigende rytmer (til hest v-) eller i beroligende, fallende rytmer (byssan barnet -v -v).I helseeurytmien får hver lyds egenartede bevegelse tre særskilt fram og utføres på en bestemt målrettet måte. Den kan da bli virksom så vel i organismens ulike livsfunksjoner som i det sjelelige området. Også språkrytmene blir anvendt i terapeutisk øyemed.Eurytmien kan også utføres til musikk; toneeurytmi eller bevegelse som synlig sang. De musikalske grunnelementene: takt, rytme, tonehøyde og intervall står i en sammenheng med strukturer og funksjoner i menneskelegemet. Rudolf Steiner har blant annet påvist hvordan skjelettet kan betraktes som et musikalsk-arkitektonisk byggverk. I eurytmien forvandles musikken til bevegelse. Mennesket blir til et levende instrument som sjelen kan "synge" gjennom. Også innenfor tonehelseeurytmien er det utviklet en rekke øvelser. Et lite eksempel: Gjennom bevegelse til en dur-klang oppleves en utvidelse, en glede og en utånding. I en bevegelse til en mer inderlig moll, forbinder opplevelsen seg sterkere med det fysiske, en innånding. Ved enkle utvidende og sammentrekkende bevegelser til dur-moll-stemninger vil vi kunne stimulere inn- og utåndingsprosessen, for eksempel ved astma.For å komme til en videre forståelse av eurytmien er det nødvendig å betrakte menneskets bevegelsesorganisme: Vi finner en mengde differensierte indre og ytre bevegelser som dels vever i hverandre, men som likevel kan innordnes i tre hovedområder eller grupper.Lemmene åpenbarer den største og rikeste ytre bevegelsesmulighet. De forbinder oss også direkte med den ytre verden (konsonantverdenen). I fordøyelses-systemet, der maten (ytre verden) blir nedbrutt og forvandlet, finnes også en vedvarende strøm av skjulte ubevisste bevegelser; en uhyre livfull aktivitet. Lemme/stoffskifte-systemet er en ren bevegelsespol.Så stiger vi opp til midten, til hjerte- og åndedrettsområdet. Her lever et fint avstemt samspill mellom pust og puls. Dette foregår i et rytmisk bevegelsesforløp som forbinder den ytre med den indre verden. Under ideelle, harmoniske forhold vil det være fire pulsslag for hvert åndedrag.Som kronen på verket troner hodet, - her hersker ro. Det er rundt og avgrenset mot ytterverdenen. Hodets nerve- og sanseaktivitet krever at all ytre bevegelse holdes tilbake. Vi har altså en livlig strøm av bevegelse i nedre pol, så et rytmisk bevegelsesforløp i midten og til slutt absolutt ro i nerve-/sansesystemet.En sykdom vil kunne settes i sammenheng med en forstyrrelse eller svekkelse innen et av disse tre systemene. For å være friske må vi ha en organisme der bevegelsesforløp og rytmiske prosesser er nøye avstemt, ja som en velklingende treklang skulle de tre systemer forholde seg til hverandre. Inntrer sykdom eller ubehag, er det som en dissonans, den krever atter oppløsning i en klangfull konsonans.Vår organisme er virkelig et fantastisk og fullendt arkitektonisk, organisk-rytmisk byggverk der universelle lovmessigheter råder. Men den er sårbar og faller lett ut av sin harmoni. Det særegne ved de eurytmiske lydbevegelsene er at de har sin forankring i disse lovmessige, universelt virksomme kreftene. De kan derfor tilføre eller formidle disse til organismen der det foreligger en disharmoni. De virker skapende og oppbyggende, løsende og harmoniserende.Legens oppgave er å diagnostisere, sette sykdommen inn i et videre helhetlig, perspektiv og søke hvilken del av organismen som må styrkes eller helbredes. Helseeurytmien kan så, i samråd med legen, tilføre pasienten oppbyggende øvelser. Ved alvorlige sykdommer som for eksempel kreft, reumatisme, multippel sklerose, han helseeurytmien være en verdifull støtte til medisinering og annen medisinsk behandling. Pasienten forbinder seg med nye livskrefter gjennom bevegelsene. Man er selv aktiv i helbredelsesprosessen. Terapeuten formidler, tilrettelegger og korrigerer øvelsene, men pasientene må selv øve, dvs. engasjere seg i bestreb-elsene for å overvinne sykdommen.Mot holdningsfeil, ryggskader og fotproblemer, som ofte oppdages i barne- og ungdomsalderen, kan det på et tidlig tidspunkt settes inn bestemte øvelser. Også ved ubalanse i det mentale og sjelelige og ved tidssykdommer som angst, stress, nervøsitet vil helseeurytmien kunne gi gode bidrag til tilfriskning.Vi vil nå se på helseeurytmiens oppgave i en Steinerskole. Her vil helseeurytmisten i samråd med lege, klasselærer og foreldre kunne være med på å hjelpe de barn som trenger en ekstra understøttelse i sin utvikling. Dette må forstås som en terapeutisk-metodisk forsterkning der det pedagogiske ikke er tilstrekkelig. I slike tilfeller dreier det seg ikke alltid om en konkret sykdom, men ofte om forstyrrelser av visse funksjoner eller kanskje om en krise barnet går gjennom. Selvfølgelig vil også barn som lider av for eksempel astma, allergi, sengevæting eller ortopediske problemer kunne understøttes med helseeurytmi. Her kan det vises til gode resultater. I og med at barnet er i vekst og indre utvikling er det svært mottakelig for de eurytmiske øvelsene. Et annet stort og vesentlig arbeidsfelt er barn med ulike lese/skrive/lære-vansker. Dette er et tiltagende problem. Virksomme øvelser i denne sammenheng er koordinasjons- form (f.eks. speilformer) og krysningsøvelser. Dessuten vil de eurytmiske lydbevegelsene nettopp befestige og forbinde lyd med bokstavopplevelsen. Lyden integreres i hele organismen som formkvalitet og som levende opplevelse.I det følgende kommer en beskrivelse av to typer barn som nesten alltid vil forekomme i en klasse. Det dreier seg om en polaritet av ikke nettopp syke barn, men av barn som det er mulig å hjelpe ut av en ensidig utvikling gjennom helseeurytmien.Det ene barnet er det som er høyt og lavt, som suser rundt i klasserommet til lærerens fortvilelse. Det er alltid der noe skjer. Blikket oppfanger alt, ørene også, alt unntatt lærerens stemme. Det tegner og maler raskt, men slurvete og uformet. Armer og ben er i nesten uavbrutt aktivitet og bevegelsene virker ukontrollerte, ofte hensiktsløse. Gangen kan være trippende. Det er et sosialt barn, men ikke forbindende sosialt. - Gjennom barnets utvikling må hodepolens beroligende, formende kraft gjennomstrømme og strukturere lemmenes aktivitet. Det ser vi jo om vi sammenligner det lille barnets livfulle bevegelser med skolebarnets stadig mer formede og beherskede bevegelser. I det nevnte tilfellet synes disse kreftene å være hemmet. De må forløses og styrkes. Det kan nettopp vokalenes strenge, geometriske form bevirke. De utføres med armene og bena, som derigjennom blir beroliget. I tillegg kan man bevege seg i geometriske former som for eksempel femstjernen. Vokalene bidrar dessuten til en indre sjelelig forankring og ro.Så til det andre barnet: - Det innesluttede barnet som knapt våger å heve sin røst i klasserommet, som søker til en trygg voksen i friminuttene, og ser på de andres lek fremfor selv å delta. Barnet er ofte tynt og blekt, har kalde hender og føtter og et sky og engstelig uttrykk i øynene. Gangen er nølende, alle bevegelser er holdt, forknytt. Tegningene er kanskje godt formet, men litt magre, stive og bleke; de mangler den barnslige frodighet og fantasi. Det er for lite liv i barnet.Her er så og si hodepolens ro og formkraft blitt for sterk og hemmende på det livfulle i lemme-/stoffskiftepolen. Vi må aktivisere den nedre delen gjennom konsonantene. De virker belivende og forbinder barnet dessuten med den ytre verden. Gjennom varierte små billedfortellinger som ramme for fortellingene, vil vi kunne stimulere fantasikraften. Fremfor alt må helseeurytmien formidle glede over å bevege seg, ved å flette inn både rask galopp, luftige sprang og kraftfulle tramp, og kanskje løpe både inn og ut av spiraler. Variasjon og fantasi og glede! Barnet skal bli varmt etter øvelsene og helst få røde roser i kinnene. Og når et gledens smil brer seg ut over det ellers alvorlige ansiktet er mye oppnådd.Helseeurytmien er altså en aktiv helbredelsesform; pasienten befordrer selv gjennom egen øving den legende prosessen. Ved regelmessige besøk hos helseeurytmisten, for voksne ukentlig, for skolebarn oftere, og ved egen daglig øvelse, settes denne prosessen i gang. Over ca. syv uker øves det jevnt og trutt, så tar man en fullstendig pause på noen uker, og om nødvendig gjenopptas øvelsene over en ny syvukers-periode. Alt etter sykdomsbildet vil terapien strekke seg over lengre eller kortere tidsrom. Helseeurytmisten står i jevnlig kontakt med den legen som har ordinert øvelsene.I Norge finnes det i dag bare et fåtall helseeurytmister, og oppgavene er mange. De fleste er knyttet til Steinerskoler og helsepedagogiske institusjoner. For å bli helseeurytmist kreves først et 4-5 årig eurytmistudium, en rent kunstnerisk utdannelse. Et slikt studium kan gjennomføres ved Den Norske Eurytmihøyskole i Moss, eller tilsvarende skoler i de andre nordiske landene. Dessuten finnes det en rekke eurytmiskoler både i og utenfor Europa. Helseurytmistudiet tar ca 2 år og bygger på grunnstudiet. I norden er det kun Sverige (Järna) som har et slikt studium. Andre skoler ligger i Holland, Tyskland, Sveits og England.

(Trykket i Tidsskriftet Steinerskolen nr. 4/1992)