Studentene om eurytmistudiet:

- sjelelig oppvåkning

- bevisstgjøring

- tilstedeværelse i egen kropp

- store utviklingsmuligheter i det sosiale felt

- det antroposofiske menneskebildet fordypes

- et unikt videreutdanningsårfor steinerpedagoger

- er man interessert i menneskheten, får man her gode muligheter til å øve det i bevegelse!

Jeg kan føle verden

Jeg har lenge lurt på hva eurytmi egentlig er. Ingen har kunnet gi meg et tilfredsstillende svar. Fremdeles har jeg ikke funnet svaret, men jeg kjenner det. Kanskje har jeg svaret etter dette året, kanskje finner jeg aldri svaret, spiller det egentlig en rolle når jeg kan føle svaret?

Gjennom de siste årene har jeg følt at det - i meg - begynte å bygge seg opp en nærmest likegyldig holdning ovenfor verden. Jeg kjente sorg og glede, men følelsene kjentes ikke ekte, mer som en refleks som skyldes oppdragelse og vane. Jeg har ikke grått på over to år, jeg forsøkte ved flere anledninger, men det kom ingen tårer. Eurytmien har gjort meg mye mer følsom. Det føles som om jeg får bearbeidet mange av de inntrykkene som opp gjennom tiden har lagt seg som harde skall over hjertet mitt.

Ved å legge hele bevisstheten min inn i en enkel bevegelse, skjer det en ubevisst bearbeiding av alle de opplevelser og inntrykk som har satt seg fast i meg.

Etter at jeg begynte med eurytmi har jeg ofte kjent øynene blir fuktige av tårer. Spesielt ved bestemte øvelser, eller andre eurytmisters forestillinger.

Eurytmien har besvart den siste rest av ungdomstidens spørsmål: "hvem er jeg?", og: "stammer denne impulsen fra meg selv eller foreldrene mine?". Disse spørsmålene har ingen plass hos meg mer, jeg kjenner hvem jeg er, rettere sagt; jeg kjenner AT jeg er. Jeg kan føle meg selv fra topp til tå, og jeg kan føle verden. Eurytmien lar meg selv ta plass i hele kroppen min slik at jeg kan føle meg fra tærne til fingerspissene.